Velkommen til Vern Barna.

Vi i Vernbarna ønsker å være til hjelp for alle barn i religiøse skoler som utsettes for vold eller overgrep.

Kronikk
Redigert 7 juli 2024

Oasen skole Birkelid sitt lederskap ser ut til å se krenkelser mot barn og unge som “feilbehandling”.

Nylig publiserte Vårt Land en artikkel om en ansatt som låste seg alene inne på grupperom gjentatte ganger med en elev på Oasen skole Birkelid. Artikkelen viste også til en lærer som hadde tatt en elev så hardt i armen, at han fikk et blåmerke. Tidligere rektor og nåværende skoleutvikler, Mari Kolltveit, svarer på spørsmål fra Vårt Land at skolen ikke er “ufeilbar”. 

Vernbarna er informert om at det ikke er første gang skolen bruker ordet “feil” om en alvorlig sak og det var ikke siste gang skolen skulle gjenta samme “feil”, rundt låsing av dører. 

• Andre forskjellige avvik ble også gjentatt, der flere av krenkelsene og avvikene gjaldt aggresjon og utagering, innelåsing av elev, trussel om å slå en elev, en anmeldelse av seksuelle overgrep og en voldsanmeldelse og etter det opplyste, en voldtekt i ung alder. 

Inga Marte Thorkildsen sa engang: Du må tro det for å se det. La oss sammen prøve å se avvikene samlet, for kanskje å tro det.

Ifølge en artikkel i Fædrelandsvennen, ble en elev låst ute i kulden av en lærer i ca. 10 minutter, iført sokker og singlet. Alle klærne og skoene lå strødd rundt og da foreldrene kom til skolen, var gutten tårevåt og kald.  Gutten hadde Tourettes syndrom og var kun seks år gammel.

Ca. fem år tidligere fikk et foreldrepar informasjon av tidligere elever som hadde vært tilstede på et av Oasenskolenes storsamlinger i ca. 2009, der de opplyste skriftlig at en ansatt hadde vitnet om Guds frelse og tilgivelse etter å ha voldtatt en person i ung alder.  Samlingene ble holdt for elevene og de ansatte på skolen, en gang i uken.

Foreldrene sendte da en mail til rektor, og ønsket svar på om informasjonen medførte riktighet og ville ha en forklaring på hvorfor skolen i så fall hadde gitt denne ansatte tillatelse til å være alene med barnet deres.

Vernbarna har fått innsyn i svaret fra tidligere rektor Mari Kolltveit:

“Forrige rektor husker imidlertid en storsamling som sannsynligvis kan være den du henviser til, og at den var veldig personlig og handlet om å se sine feil og hvordan man kan gjennopprette dette. Aldersgruppen var vel ung i forhold til å være så ærlig om hvordan man levde 40 år bak i tid, men hun kan ikke huske at noen gav tilbakemelding på at elever eller ansatte reagerte negativt. Det var derimot mye sympati og skryt ang videre veivalg.”

I samme mail etter dette svaret, blir foreldrenes forespørsel avvist, grunnet at rektor brukte sin myndighet til å avslutte saken. Samme avvisning fikk foreldrene av styreleder Øyvind Haugland, da de på et senere tidspunkt ba om en samtale. Da foreldrene kontaktet Jan Inge Jenssen i eierskapet, henviste han dem tilbake til styreleder. Alle de tre representantene i eierskapet ble også kontaktet, men de svarte aldri på meldingene.

• Hensikten med kontakten var å oppdatere skoleledelsen om ny informasjon rundt den ansatte, videre bakgrunnen for bekymringsmeldingene som var sendt til Udir og annen informasjon knyttet til avvik og andre rykter fra tredjeparts kilder angående seksuelle overgrep knyttet til andre elever på samme skole.

🖼 Kopi mail

⏰️ Var det “feil” det som foreldrene til William husker å ha lest i politidokumentene, at den samme ansatte skal ha presset en elev ned på en pult, der eleven ble bøyd fremover med overkropp og mage ned på pulten, mens den ansatte holdt hendene bak på elevens rygg?  Hvilken vei hadde den ansatte sitt underliv og hvor nær var delen elevens bakre del?

Kilde: Williams foreldre

⏰️ Mener skoleledelsen at det var en “feil” da den tidligere eleven “William” fortalte om seksuelle overgrep som førte til en anmeldelse? (Senere kom det også frem en ny anmeldelse om vold). Begge anmeldelsene ble henlagt etter bevisets stilling og var knyttet til samme ansatt, som holdt det vel alvorlige vitnesbyrdet i ca. 2009.

Etter denne saken, sendte både Bufdir og Stine Sofies Stiftelsen bekymringsmelding på Oasen skole Birkelid til Udir.

⏰️ En tidligere ansatt i barnehagen som er nabo til skolen, sier til Vernbarna at den samme ansatte en dag hadde dratt William etter seg i armen, mens gutten strigråt ute i skolegården.

Var dette en “feil” observasjon?

⏰️ Var det en “feil” da samme ansatt løp etter en elev i sinne og da gutten “falt” til bakken truet den ansatte med å slå barnet?  Sitat: “Neste gang er det jeg som slår deg”! Dette avviket var knyttet til eleven William, som da var et “vitne” til psykisk vold av den ansatte som omsorgsperson:

• “Læreren skal være en omsorgsperson i forholdet til eleven, noe som innebærer at læreren anerkjenner, respekterer og har en løpende dialog med eleven”.

Kilde: Utdanningsnytt

🖼 Dokument avvik

 

⏰️ Var det "feil" da samme ansatte låste seg inne på et skolerom alene sammen med Isak som da var ca. syv år? Den ansatte skrev selv at årsaken til at døren ble låst, var å forhindre gutten i å løpe ut samtidig som Isak ivrig arbeidet med den "akademiske oppgaven".

Kilde: Vårt Land

Den ansattes forklaring side 1 og side 2.

• Vernbarna har kjennskap til at verken den ansatte eller skolen kunne vise til det suksessfulle pedagogiske skoleprosjektet.

⏰️ Thomas fikk et stort synlig blåmerke på armen, etter at en lærer skal ha tatt eleven hardt i armen. Foreldrene tok bilde av blåmerket og skolen opprettet en aktivitetsplan etter krenkelsen. Saken ble i tillegg anmeldt til Agder politikammer, men ble senere henlagt på grunn av manglende kapasitet. Foreldrene forteller at skoleledelsen overflyttet den ansatte som ble anklaget for vold, over til de yngre barna på SFO, noe foreldrene påklaget og kort tid etter sluttet den ansatte på skolen. Thomas sier selv at han følte seg utrygg på skolen og opplevde å få strengere behandling enn de andre. Mener skoleledelsen at denne saken er feil?

Kilde: Vårt Land og foreldre til Thomas

⏰️ Gard Glør Gårdbo var tidligere elev på skolen og ønsker å stå frem med fullt navn.
Gard forteller til Vernbarna at han en skoledag ble hindret i å løpe avsted fra rektors kontor der sekretæren dyttet Gard ned på en sofa og satt seg ned på den unge guttens bryst. Tyngden fra den voksne, førte til at Gard fikk problemer med å puste.
I 8. klasse oppdaget Gard at han hadde homofile følelser. Etter at han hadde fortalt dette til noen få venner og to ansatte på skolen, begynte ryktene å gå og han ble forskjellsbehandlet. Han kunne gå forbi lærere og elever og høre:
«Se der er han ja», «Der kommer gutten som synder», «gutten som er besatt», «ja han har jo valgt en livsstil som ikke er grei».
Gard forteller også at han og en medelev av samme kjønn en dag fikk høre av en ansatt: Sånne som dere får ikke gå alene ned til …..x

Etter dette opplevde Gard å bli mer usikker på sine tanker, følelser og identitet.
Han ble deprimert og suicidal.

- “Man hører jo på de voksne og tilslutt tror man på det de sier” forteller mannen til Vernbarna.

Gard sin mor legger til:
- “Å få høre av kontaktlærere ved utskrivelse fra skolen "vi vil ha Gard Glør her, selv om han har tatt det valget han har tatt" var helt forferdelig for en mor å høre”.

Gard sier at han har kommet over traumene fra skolen, men at det krevde mange terapitimer hos psykolog for å komme dit.
Var denne historien også en “feil”?
Kilde: Gard Glør Gårdbo

I en tidligere forbindelse, knyttet til skolens foreldreutvalg- FAU, ble det løftet frem tematikk angående homofili og seksualundervisning. Da det offisielle dokumentet ble publisert, hadde innholdet om homofili blitt slettet.

Fau leder skriver i endelig referat fra møtet:

Det ble stilt spørsmål ved om det blir formidlet holdninger og kristne verdier som er fordømmende mot andre. Hilde forklarer at på skolen forkynner de tydelig Guds ord, men at det ligger nært til hennes hjerte at ALLE barn skal føle seg velkommen slik som de er og hun ønsker ikke at noen skal bli møtt med fordømmende holdninger. 

Men under Hilde Grim sin tid som rektor opplevde gutten som fortalte at han var homofil å bli krenket av ansatte på skolen, der gutten skal ha kjent seg presset til å slutte grunnet holdninger og dømmende ord. 

Det er et ord som dekker dette: Hykleri.

• Måneder senere sluttet Hilde Grim som rektor på skolen og Mari Kolltveit tok over hennes stilling.

Til ettertanke fikk en tidligere representant en mail der det blant annet sto: Alle foreldrene i X klasse er ikke en del av FAU, og skal dermed ikke ha tilgang på referatet før det er gjennomlest.

-Hvordan skal foreldre på Oasen skole Birkelid bli informert, med en slik FAU-kultur?

Feil eller barnemishandling?

Det skolen omtaler som “Feil” passer bedre under betegnelsen barnemishandling, men barnevernet har ikke myndighet i skolesaker der barn er vel ivaretatt i hjemmet og Utdanningsdirektoratet fører ikke tilsyn på enkeltsaker.

Barnemishandling er ikke “kun” knyttet til et sted eller en person og traumer kan oppleves traumatisk for et barn, enten det er svikt fra omsorgspersoner på skolen eller fra nære relasjoner i hjemmet.  Traumer kan medføre alvorlige psykiske utfordringer senere i livet. Der en skole ikke fører avvik på krenkelser, kan det gjøre det vanskeligere for personen å få rett helsehjelp, diagnose, uføretrygd eller forsikringsutbetalinger knyttet til påført skade i skoletid.

Tilsynet fra Udir viste til at flere ansatte sa at skolen ikke hadde kultur for å angi hverandre og at sakene iblant ble ordnet opp internt uten noen form for dokumentasjon.

-Helsedirektoratet opplyser at: Barnemishandling og vold er overordnede begreper som omfatter alt; fysisk og psykisk vold, seksuelle og psykiske overgrep og omsorgssvikt. 

I den senere tid har også det å være vitne til vold i nære relasjoner blitt sett på som en form for barnemishandling.

Kilde: Legeforeningen

 

Hadde de ovennevnte sakene vært knyttet til et hjem, med like mange bekymringsmeldinger i bunn, hadde det vært barnevernets ansvar å starte en undersøkelse. Men barnevernet har ikke myndighet til å gripe inn i skolesaker, der barn er vel ivaretatt i hjemmet. Det er Utdanningsdirektoratet som skal føre tilsyn på privatskolene, men Udir sier de kun fører tilsyn på systemnivå.

Statsforvalteren- tidligere Fylkesmannen i Agder sier de ikke har myndighet i saker som knyttes til ansettelsesforhold eksempelvis opplæringsloven § 9A-5, der det er mistanke om at en ansatt krenker en elev.

Enkeltsaker der det er mistanke om brudd på straffeloven, blir det opp til politiet å etterforske, men i slike saker krever politiet høy bevisføring og henleggelsesprosenten er overrepresentert. Politiet er også avhengig av at skoleledelsen samarbeider og legger alle sakene på bordet i avhør. 

• Vernbarna er blitt oppmerksom på at tidligere rektor skal ha holdt tilbake relevant informasjon i avhør til politiet, i minst to av de ovennevnte sakene.

Endring av opplæringsloven til høring i 2024.

Nå vil kunnskapsministeren endre opplæringsloven slik at lærere kan gripe mer fysisk inn overfor elevene, uten å ta til etterretning at kontrollsystemene er bedre tilpasset den offentlige skolen enn i de private skolene og uten at det er gjort noen grep for å rette opp i skjevheten rundt tilsynsmyndigheten på enkeltsaker og saker etter opplæringsloven § 9 A-5.

-Opplæringsloven og Privatskoleloven er to separate lover. Privatskoleloven benytter kun få deler av opplæringsloven. 

Hensikten med Udirs retningslinjer er at barneloven § 30 skal gjelde de ansatte på skolene som omsorgspersoner. Men hvem skal håndheve straffereaksjoner og straffbare handlinger?

Politiet henlegger 96 prosent av anmeldte mobbesaker mot skoler.

De siste seks årene har politiet mottatt 154 saker der skoler eller kommuner er anmeldt for brudd på Opplæringslovens kapittel 9a. 

Spesialpsykolog Mogens Albæk sier at overgrepssakene på Statens Barnehus i Kristiansand som ender med fellende dom, er på kun to prosent.

Ot. prp. nr. 72 (2001-2002) side 16 og barneloven § 30 viser til at hensikten med retningslinjene, er å gi skoleelever et minst like godt vern av sitt miljø som arbeidstakere har gjennom arbeidsmiljøloven, der alle barna skal beskyttes mot all mishandling. 

Retningslinjene henviser også til barnets beste -Grunnloven § 104 , jf. Barnekonvensjonen art. 3 nr. 1. 

• Til informasjon sier en politijurist i Agder at det ikke er knyttet straff til brudd på barnekonvensjonen i Norge.

Systemet er basert på tillit og foreldre er avhengig av at skoleledelsen ansetter trygge omsorgspersoner som skal jobbe med deres barn, spesielt viktig er det for barn med nedsatt funksjonsevne eller som har atferdsproblemer.

Det er en selvfølge at foreldre skal kunne levere barna sine på skolen og kjenne seg trygge på at barna blir vel ivaretatt og at skoleledelsen velger sine ansatte med sunn fornuft.

Vernbarna har vist til saker, der flere av avvikene er knyttet til samme skoleansatt, som viser tegn til at den ansatte ikke er skikket til å arbeide på denne barne- og ungdomsskolen, men skoleledelsen på Oasen skole Birkelid, må ha en helt annen samlet virkelighetsoppfatning av sakene, ettersom denne ansatte jobber der fremdeles.

Når skal myndighetene reagere? 

Det har tatt over 5 år med hardt arbeid for å få myndighetene til å lytte til sakene Vernbarna skriver om her. Først ble Hjelpekilden kontaktet, som resulterte i at William- saken ble kjent.

Kilde: Man anmelder ikke en bror.

Så ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kontaktet og senere også Stine Sofie Stiftelsen, som på bakgrunn av mengden av dokumenter som de fikk innsyn i, sendte hver sin bekymringsmelding på skolen til Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet åpnet tilsyn på Oasen skole Birkelid 17.08.2023 der de fant flere lovbrudd. Men ettersom Udir sier de ikke kan føre tilsyn på enkeltsaker, var det naturlig at de kun fant feil som var knyttet til systemnivå.

19.01.2024 ble artikkelen om gutten som ble låst ute av lærer, iført sokker og singlet i 6 kuldegrader, publisert.

Udir avsluttet tilsynet 27.05.2024. Senere publiserte ulike medier artikler om selve tilsynsrapporten til Udir og den 10.06.2024 publiserte Vårt Land en større artikkel om Isak og Thomas.

Negativ sosial kontroll i lukkede miljøer

Sakene og problemstillingene som Vernbarna belyser, kan bli større og vanskeligere på private skoler der miljøet er lukket og har eiere, styremedlemmer og ansatte som viser tegn til nepotisme. Der foreldrene gjerne blindt støtter skolen grunnet tilknytningen til sitt kristne miljø, og man ofte er av den oppfatning at offentlige skoler indoktrinerer barna med kjønnsideologi, og har en bredere seksualundervisning samt underviser i Darwins utviklingslære, som strider mot Guds ord- Bibelen.

Konklusjon.

At barn i Norge kan utsettes for større fare på skolen enn i hjemmet grunnet et svakt lovverk og at enkelte skoler grovt bortforklarer sitt ansvar med ord som “feil” er uholdbart og dypt urovekkende.

På sikt må det komme en ny lov som omfatter både private og offentlige skoler, med et kontrollsystem som kan dekke begge. Enkeltsaker må kunne påklages til offentlige myndigheter og avgjørelser må være bindende for alle skoler.

Vernbarna 🌻

Kontakt:

post@vernbarna.no 

www.vernbarna.no